Fredag og helg =) deilig =)

Liker å sove med henda bak hodet. og selvfølgelig pappa som har plukket ut bodyen min.

ja, jeg vet, er super treg til å blogge om dagen, men det er jo så mye annet som skjer og så koser jeg meg så fælt med lille gullet mitt så tiden går fra meg, så er ikke bloggen jeg prioriterer. men nå har jeg litt tid for nå ligger mini ved siden av meg og sover.

Har vært på skolen 5 dager i løpet av to uker nå, herløighet tide går fort.... ja,var på skolen i dag også, denne uka har det vært fokus på bacheloroppgava, som man å begynne med NÅ, herregud vet ikke hva jeg skal skrive om en gang, PANIKK!!! huff, gruer meg altså... skal f... meg ikke være lett å skrive denne oppgava heller......

I helga som var hadde vi masse koselig besøk, på fredagen var min tante og onkel (Mette og Tom-Arne) og min fetter simen her.... de hadde ikke sett huset vårt enda heller, så da fikk vi vist fram det igjen, veldig koselig =)

På lørdag kom Kim og Maria, med dems nydelig sønn Nicholas, Nicholas har blitt stor gutt, veldig stor forskjell på guttene våres. Koste oss veldig... Håper vi ser dere igjen snart =)

Søndag kom min tante (Lisbeth) og Terje, Patrick var også med, de hadde ikke sett Johannes så kom å hilste på han, kjempe hyggelig.

Ellers så har det ikke vært noe spesielt nytt. lillegutt vokser fint. på kontroll på onsdagen veide han 4315 gram, så da har han kommet over fødselsvekten, stor og tjukk, hehe,,,, så god han gullgutten min. Merker at han er tyngre, men han er jo pitteliten enda for det, hehe.... jeg bare koser meg masse masse nå mens han er så liten for de blir jo så fort store.

Ser tydelig på ansiktet hans at han blir mer og mer gutt og mindre baby. Han smiler masse om dagen når vi prater og leker med han, har lært oss noen triks for å trylle fram smilet. prater også mer og mer for hver dag som går, men må bruke litt krefter for å få frem lyd, så hender han prater Uten lyd, hehe. Har en liten smarting jeg.... begynte å smile og prate tidlig, 12 dager gammel. alt skjedde når han var tolv dager gammel, - første smilet - navelen ramlet av - tårene kom - første basjen etter beken kom. HEHE,sikkert ikke alle som vil vite det, men det er dete hverdagen består av nå. spise, sove, bleier og bæsj, hehe og selvfølgelig mye kos og prat og smil.

Nå er det fredag, deilig med helg, er liksom noe spesielt med helg selv om jeg har fri på hverdagene også, bortsett fra dagene på skolen og dagene i praksis som kommer da. Nå ligger mini ved siden av meg og slapper av og sover litt, han ligger å promper også og det lukter ikke akkurat godt, hvem sa at babypromp ikke lukter!!! hehe, det gør den! ihvertfall hos han her som går på mme med masse malt i, tihi.....

Disco er en fin gutt (hund), hehe, han leter alltid etter Johannes når vi kommer ned om morgenen eller når vi kommer hjem etter å ha vært ute, han løper alltid rundt til han finner han, løper til lekegrinda, til sofaen, til bilsete, til vognen og stopper da han finner han. Gråter Johannes og jeg ikke er i nærheten av han flyr han mellom meg og Johannes og sender meg blikk som skal du ikke gå å ta han opp når han skriker...skriker han når han sitter hos andre, så titter Disco på meg og går fram og tilbake og lurer på om jeg ikke skal ta han tilbake snart, for han hører liksom til hos meg. Disco kan bli litt for ivrig enda da, så vi passer på, han kan finne på å tråkke på Johannes, men Disco veier nå bare 3 kg, men alikevel.... ha lukter og titter masse på han og legger jeg meg på gulvet med Johannes så kommer alltid Disco og skal sitte siden av oss og ligge der sammen med oss.... og hvis jeg reiser meg så blir disco liggende ved siden av han, passer på lillebroren sin vettu.

Harald, min kjære, jobber dobbelt i dag, det er så kjedelig, savner han så mye, men vi klarer oss bra vi, venter på at pappa skal komme hjem, alltid pappa som tar kveldstellet på lillegutt, det er guttetiden demmes.

Harald skal jobbe i morgen også og så skal han på flatfylla med kompisene sine, huff, bekymret, haha, han kommer nok til å gå på en smell igjen, har blitt litt mye de siste gangene, hehe, forrige gang våknet han opp og nærmest satt fast i sengen da han hadde kastet opp i søvne og ligget i det hele natten, jaja, godt vi har dusj.

Jeg er invitert på middag hos Kristin sammen med Silje og Camilla, Kristin og Camilla har ikke hilst på gullet vårt enda så det blir moro. blir artig å mimre litt med girlsa gjen også, så jeg gleder meg. da slipper jeg å være alene hele lørdagen også. selv så er jeg ikke klar for å drikke enda, enda mindre klar for å sette lillegull hos barnevakt, det må jeg tidsnok uansett, da jeg skal i praksis andre uka i desember, da skal mor ha lillegutt, ikek det at jeg ikek stoler på henne, hun har vårt dagmamma i ca 20 år så hun vet hva hun gjør og skjemmer jo ekstra bort barnebarnet sitt, men ha er liksom alt for meg,så blir veldig rart å skal gå fra han, men er nok sunt for både han og meg, det går nok bra...

Søndag har vi bedt mor og far på middag, har jo vært på middag der så mange ganger, så nå får vi gi litt igjen.... skal ha kjempe god mat =) og så skal vi se på tenninga av julegrana på feltet her, såååå kos, ELSKER jula og så fantastisk å skulle dele den med min lille familie, ja akkurat familie, det er faktisk det vi er blitt og det er bare helt herlig, gled dere alle sammen.

Får vel vaske og støvsuge litt huset i helga, for på søndag skal adventspynten opp, gleder meg til å henge opp stjernene i vinduet og syvarmene i vinduene =) det er så koslig... nå ønsker jeg meg bare litt kulde en ukes tid og så kan snøen komme slik at den legger seg, vil ikke ha mere regn nå.

Til uka har jeg HELT fri, fatastisk, skal bare slappe av, kose meg, sove masse, dulle med gullet mitt, handle litt julegaver og klippe meg, ja rett og slett gjøre alt jeg har lyst til.

Nå har vel dette innlegget blitt langt nok og jeg har fått oppdatert dere leserene mine med det meste, som jeg kan komme på nå ihvertfall, for litt ammetåke kan jeg nå innrømme at jeg har, glemmer masse rart. men sånn er det. når jeg ikke husker det så beymrer det meg ikke, tihi....

Pappa bader meg litt, det er sååååå deilig å bade, plasker masse med ben og armer

Ooooooh! synger litt hos mamma, tihi

Koser meg i den herlige fleeceposen jeg har fått

Koser meg på brystet til mamma, er det et sted jeg blir rolig så er det der

Fått herlig badehåndkle av cathrine og Jonathan =)

Ligger på gulvet og slapper av

Pappa og mini sover

Pappa og mini sover igjen

og igjen, hehe

Lillegull og Disco koser seg foran gassovnen. er morsomt å se på alle disse fargene altså

fascinert av babygymmen

Så herlig gutten til mamma, klarte jo å sette bilde på skrå da, men dere ser nå gullet mitt alikevel =)

Vokser seg stor og sterk

Nå har vi vært på helsestasjonen og veid Johannes, må jo kontrollveie da han gikk ned i vekt igjen og har nå begynt med tillegg ved siden av puppen, det begynte vi med på fredag, så på 4 dager har han gått op 250 gram, det er veldig bra, mangler kun 80 gram til fødselsvekta, så det vil si at han veier 4050 gram nå, gutten til mor begynner å bli stor =) tihi....

I går var vi på skole jeg og Johannes, jeg har jo planer om å prøve å fullføre utdanninga mi, så nåhar jeg begynt på emne 8 som er forebyggende helsearbeid, her skal jeg ha tre smpå oppgaver, 12 praksisdager og en eksamen, dette varer i 8 uker, pluss jula da. så har god tid på oss til å f ferdig alt det er deilig, så jeg ikke må være borte så mye fra gullet mitt på en gang. Han er med på skolen, men min mor skal passe han da jeg skal i praksis. gleder meg ikke veldig til å gå fra han når han er så liten, men sikkert bar sunt for både han og meg, men det knyter seg i mammahjertet. det gikk overraskende bra på skolen, jeg har jo vært litt sliten og fått hormonutløst migrene, men migrenen begynner å forsvinne og ble ikke alt for sliten, så jeg er fornøyd.

Nå skal jeg sette meg ned og skrive en oppgave om fysisk aktivitet hos barnehagebarn på 1000 ord, håper dette går fort, huff ikke lyst til å begynne men, må man så må man.

Nå ligger Johannes og sover ute i vogna si, mor er litt paranoid og løper ut å sjekker han annet hvert minutt, hehe, sunt for han å sove ute, me holder nok med en gang om dagen, liker å ha gutten min i nærheten når han sover.

skal prøve å bli litt flinkere til å blogge. men nå skolearbeid først, snakkes......

Bildetid =D

Hei igjen, ja da har jeg endelig fått rota meg til å blogge litt igjen, er litt sliten for tia, naturlig nok og har i tilegg klart å få hormonutløst migrene, men det er på bedringens vei, heldigvis, for det har ikke vært noe særlig.

Nå er det søndag, jeg og min kjære har fri til å pleie oss selv og kose med lillegutten vår som for første gang ligger under babygymmen sin, var spennende med alle fargene, men sovnet fort under der... Disco passer på, hehe...

Jeg har fått tatt en del bilder av prinsen vår, mye blir jo det samme.

Det har vist seg at Johannes har gått ned i vekt når vi var på helsestasjonen på fredag, da mor ikke har nok melk, men nå får han morsmelkstillegg ved siden av puppen så nå kommer det seg nok snart, men han er en litten spjæling enda, hehe, veier nå 3800 gram (han veide jo 4130 ved fødsel).

vi har hatt en del besøk, Johannes har fått masse fine gaver fra venner, familie og fra jobbene til Harald. Veldig hyggelig, kjekt at han har fått i forskjellige str også, da varer det litt lenger...

Her er prinsen vår helt fersk, kun ett minutt gammel, på brystet til mamma mens barnepleier tørke rog ordner og jordmor skal sy.

Her er vi på vekta, og for å måle lengde og hodeomkrets
Han lille har fått pupp for første gang og slapper av med en sliten men utrolig stolt mamma =)
Pappa holder gullet for første gang, og han kler det så godt, vedig stolt han også =)

Forrige Lørdag hadd vi besøk av Cathrine og Jonathan (2mnd) det var kjempe koselig, en litt morsk gutt her, hehe...

J1 og J2 var omtrent like store når de ble født, men her ser man stor forskjell, J1 er 2 mnd gammel og J2 er 4 dager gammel, tihi, søtingene da =)
Her prøver vi vippestolen, men vi måtte ha sutten ellers ville vi ikke bli tatt bilder av, hehe...
Her øver vi på å ligge på magen, her er JOhannes 8 dager gammel, blitt stor gutt, litt mindre bollekinn da, hehe... men det er ikke så rart når mor har litt lite melk, men vi jobber med saken =)Her koser prinsen seg på brystet til mamma, roer seg alltid når han ligger der, selv om ha sjelden trenger å roes ned da vi har en fantastisk rolig og snill gutt som virker veldig fornøyd.

De to vakreste guttene i verden, elsker de over alt på jord, mine vakringer

Lillegutten prøver å snakke og herme etter oss, en veldig glup gutt, er jo bare 12 dager gammel, dette var i dag bildet ble tatt. vi fikk også vårt første SMIIIIIIIL i dag =D=D=D=D=D=D både jeg og pappa så det, det var helt herlig, da holdt vi på på stellebordet, stolt mamma og pappa =)

Pappa har montert babygymmen, sp Johannes lå der for første gang, virket spennende med musikken som ble spilt og se på fargene, men ble fortsliten og sovnet litt da =)

Ja da har dere fått sett litt bilder av gullet vårt som vi elsker over alt i verden, at man kan bli så glad i noen, blir jo bare mer og mer forelsket for hvert sekund og kan sitte å se på han i timesvis, blir aldri lei.

Min Fødselshistorie

Min Fødselshistorie =)

På Disse bildene er Johannes kun noen timer gammel, god og rund, ikke mistet babyfettet sitt enda.

Fødselshistorien:

Menstermin var 19. Oktober 2009 og UL termin var 22. Oktober 2009. Får time til overtidskontroll mandag 02. November.

Søndag 01. Nov bestemmer vi oss for at vi pakker baggen og drar til mine foreldre for å sove der, da det er mye kortere vei til sykehuset mandag morgen, og det er mye trafikk fra der vi bor. Hele søndagen har jeg kjent lite liv, begynner å syntes det er litt ekkelt, ringer føden og tar saft testen – 2 ganger. Ett spark/dytt på en halvtime, de vil vi skal komme inn. Klokka 17.15 er vi på sykehuset. Tar CEG-test, denne viser lite variasjon i pulsen på ungen, det kan bety stress, men etter hvert så blir pulsen mer ujevn slik den skal være… jm tror ungen har mye soveperioder nå. Det har han aldri hatt før, men de syns det var bra jeg kontaktet de så de kan følge med, ungen kan nemlig bli stresset når man går på overtid. Har så smått noen tak i magen, men ikke noe slik at jeg tro noe er i gang. Jm sjekker meg og det viser seg at jeg har 1-2 cm åpning, jøss er fødselen endelig i gang av seg selv, en dag før jeg skal igangsettes, det er jo i så fal helt perfekt. Jm stripper meg, noe som var helt grusomt vondt. Takene i magen tar seg opp etter dette, vi får beskjed om å ta oss en vandretur i glassgaten på sykehuset i en times tid og komme tilbake… riene kommer tett 3 min mellomrom og varer i ca ett min. vi kommer opp igjen, blir fulgt til føden. Der tar riene seg mer og mer opp, gjør vondere og vondere, tilslutt 2 min mellom hver og så vonde at jeg ikke kan snakke når det holder på. Klokka 23.00 blir jeg sjekket igjen, kun 2 cm, huff min motivasjon synker, får beskjed om at vi skal la det gå til 01.30 før vi sjekker igjen, da er det også bare 2 cm, og jm tror det bare er maserier etter strippingen, slikt kan skje, huff, 7 timer med maserier, det var ikke noe kult… og fryktelig vondt. Jeg får tabletter som stopper det og smertestillende og blir lagt på observasjon for å få sovet litt. Men våkner hvert kvarter med rie. Så noe god søvn var det ikke.

Mandag 2. Nov. ny jm kommer inn, hun skal sjekke meg og se hva vi skal gjøre i forhold til igangsettelsen, har fortsatt 2 cm klokken 11.00 og jeg får en modningstablett. Ligger med veldig ujevne rier i 4 timer, alt fra 10-20 min mellom hver. Klokken 15.00 så blir jeg sjekket igjen, det er 3 cm og livmortappen er nesten helt avflatet. Tabletten må funke i 4 timer før de sjekker igjen, riene er fortsatt de samme, 19.00 blir jeg sjekket igjen, nå er livmortappen helt avflatet men fortsatt bare 3 cm. Jeg får klyster for å se om det hjelper på riene. Det gjør det. Riene blir heftigere og kortere mellomrom, ca 7 min mellom hver og varer i ca ett og ett halvt minutt.
Klokka 21.00 begynner riene å bli fryktelig vonde og det er 4 min mellom hver rie, jeg ringer på jm og forteller, hun sier vi må bare vente, men jeg får ringe på hvis det blir for ille og jeg trenger smertestillende så skal jeg bli flyttet over til føden. Det går 20 min, jeg holder ikke ut lenger, ringer på og sier jeg vil flyttes. Det må ordnes med overføring, så det tar litt tid. Rier med 4min mellomrom, varer i ett og ett halvt min, klokken 22.00 blir jeg trillet over til føden. Nå er det sinnsykt vondt. Jm sjekker meg og nå har jeg endelig 4 cm. Ting går fremover, jeg får tilbud om lystgass eller badekar, jeg tar lystgass da jeg har så sinnsykt vondt og tviler på at badekar vil hjelpe da jeg har ligget med varmeflasker hele dagen og det hjelper meg ikke stort nå.

Nå begynner riene å HAGLE, de kommer først med 2 min mellomrom i ca 10-15 min, deretter kommer de alt fra 1 min mellomrom til INGEN mellomrom. Jeg har sinnsykt vondt og informerer med en gang at jeg vil ha epidural, da har jeg en jm student, hun sier at det kan jeg snakke med nattevakta om, hun kommer 22.30, da hun kommer sier jeg med en gang at jeg vil ha epidural, og hun ser på riekurven min og sier det kan vi ordne, så hun går og ringer på anestesi og begynner å forberede utstyr og jeg får veneflon og saltvann IV. Nå gjør det fryktelig vondt og lystgassen hjelper ikke særlig mye. De skrur opp blandingen litt, får vel ca 65% lystgass resten O2. Venter og venter på anestesi, men neida, det er en krise på kirurgen han skal komme så fort som mulig. Ting tar seg stadig mer og mer opp. Ryggen er super vond... 23.30 får jeg spørsmål om jeg vil ha biestikk (steriltvannspopler) vi har snakket om det på forhånd og ønsker å prøve dette. Herlighet det gjorde vondt å få, jeg skrek som bare det de få sekundene smertene varte, men de smertene var jo mye vondere enn en rie, men så tok det 2-3 sekunder så slapp alle smertene i korsrygge, så JA, det var verdt det. Riene kommer fortsatt uten pauser, og inderlig vonde, jeg begynner å brekke meg og kaster nesten opp. Jeg hyperventilerer og føler at snart kommer jeg til å besvime. Min samboer er superflink hele veien og hjelper meg med pusten og holder meg i hånden, han er rød i øynene, tror han har det vondt inni seg også. Jeg gråter noe under det hele og føler jeg kommer til å stryke med snart. Jeg spør stadig etter anestesi og begynner å forbanne fyren som skal komme som ikke kommer. Nå orker jeg snart ikke mer sier jeg er helt utslitt, jeg puster lystgass konstant da riene kommer så tett at jeg ikke rekker ta av meg maska. Jm føler hun må gjøre noe, og når klokken er 00.00 tilbyr hun meg morfin for hun ser hvordan jeg er utslitt. JAAAAAA sier jeg, gi meg morfin med en gang, rusen kommer fort, GUD så herlig. Den tar de værste toppene, men tro meg jeg har vondt enda.. jeg føler jeg må trykke og sier ifra, vannet mitt har enda ikke gått og jm sjekker, det er en stram vannboble der og jeg ber om at de tar vannet mitt, noe hun gjør fem min senere. Vannet var misfarget. Trykketrangen gir seg, og riene fortsetter å hagle på. Når jm sjekker så er det jaggu meg 7 cm. Klokka blir like før 01.00 riene kommer fortsatt uten pause. Anestesi er ikke å se. Jeg ber om mer morfin, dette får jeg ikke, vi må tenke på ungen også, jm informerer meg jevnlig om at ungen har det bare bra. Det er godt å høre. Jeg sier igjen at NÅ MÅ jeg virkelig trykke, jm sier vent, hun må sjekke åpning og jaggu 10 cm åpning, jeg kan bare tykke i vei, ungen ligger høyt oppe så en del trykking må til, ungen fikk registrering på hodet etter vannet ble tatt. Det er en befrielse å kunne begynne å trykke å kunne bruke smerten til noe. Jeg bruker litt lyd når jeg trykker og får beskjed om å konsentrere meg om å bare trykke og holde pusten når det pågår. Ligger først å trykker, deretter står jeg litt på kne og lener megover ryggen på fødesenga, for så å ligge på ryggen igjen når ungen skal ut. Hodet begynner å komme, jeg kjenner etter selv, så nyssjerrig som jeg er, min samboer følger også spent med, så nysjerrig at han glemmer å holde igjen armen min når jeg drar når det kommer rie. Men må tilslutt holde meg fast i senga. Klokken 01.25 så er lille Johannes ute, når hodet var litt over halvveis ute,fikk jeg beskjed om å ta i alt jeg hadde og da kom resten av hodet og resten av ungen på ett press.
Det var en befrielse når han kom ut, all smerte forsvant, det var helt fantastisk å se den lille gutten min, endelig… pappan felte noen tårer, jeg kunne ikka annet enn å smile og le, det var helt fantastisk. Får riestimulerende, morkaka kommer fort ut, Johannes måtte få litt narcanti da han var litt påvirket av morfinen, litt slapp i fisken, hehe, men ikke noe farlig. Han skårte 8, 9 og 10 på apgarskåren, så helt perfekt. Jeg blir sydd, har ikke revnet mye, så hun syr mange sting så det skal bli veldig fint.
Johannes ble født tirsdag 3. November klokken 01.25, veide 4130 gram, var 52 cm lang og hodeomkrets på 36 cm, HELT PERFEKT, selv veide jeg 4,5 kg da jeg ble født, så fryktet en større unge. Hehe…

Var på sykehuset til 6. November, da veide ha 3780 gram da vi dro hjem, helt på grensa. Har ikke hatt feber eller noe annet tegn på infeksjon i forhold til misfarget fostervann, så alt er bra.
Først syntes jeg fødselen var helt forferdelig, det tok 3 og ½ time fra 4 cm til ungen var ute. Men nå som jeg har hatt tid til å bearbeide fødselen så syns jeg det var en bra fødsel og deilig at den var rask, da har jeg kommet meg raskere etterpå, selv om jeg har klart å få en strekk i ryggen under fødselen da, som sliter litt på. Der og da ville jeg gjerne dø, men i ettertid er jeg så stolt og glad for at jeg klarte å presse han ut på egen hånd. Ellers ikke hatt noen andre problemer. Amminga gikk også bra fra første stund, så det er herlig. Enda ikke fått såre brystvorter heller, merker jo at han suger seg fast med ikke veldig vondt. En lang men egentlig kort historie. Et minne for livet, de var vondt, men jeg ville aldri vært foruten. Elsker den lille gutten min over alt på jord =)

Johannes har kommet til verden

Johannes ble født tirsdag 3. nov 2009 kl. 01.25 (Stolt mamma og pappa =D)

Han var 4130 gram og 52 cm lang, Hodeomkrets var 36 cm.

Når vi dro hjem fra sykehuset torsdg 5. nov veide han 3780 gram

Fødselehistorie kommer siden, dette er vår første dag hjemme, deilig men rart.

Her ser dere bilde av herligheten, han er jo bare verdens vakreste og nydeligste =) hehe (som alle mammaer sier).

God morgen...

God morgen, søndag 1. nov. Ja da ble det vist november baby da gitt, denne ungen her har jo virkelig ikke tenkt å komme ut :S får håpe han får fart på seg da vi forhåpentligvis blir satt i gang i morgen, for nå orker ikke mor mer.

Har ikke fått blogget på noen dager, for har rett og slett ikke kommet inn på bloggen min. men her kommer det da, med litt oppdaterte bilder =) På fredag skulel jeg ha pleie Hanne dag, det var veldig vellykket, men før det var jeg å shoppet litt pleie og da ble det jaggu meg en liten dress på mini også, som dere ser her.

Så til egenpleien, der ble det shavings, med krem, ansiktsmaske, farging av øyebryn, body peeling, vask og smøring, var helt himmelsk etterpå. Tok jo selvfølgelig et laaaangt bad da, HERLIG =)

Her er menyen

Årets første GRANS julebrus ble konsumert, jammi =)

Et romantisk bad med dempet belysning og levende lys, skaper en litt mer harmonisk atmosfære

Disco var også med inn, han holdt seg for det meste på matta, hehe

Ja dette var fredagen min, Lørdagen gikk ikke med til stort, var hjemme hos mor og far en tur og besøkte far, bare for å ha noe gjøre da min kjære har vært borte hele helgen, er borte enda, jobber masse og så har han spilt innebandy kamp... han får utnytte å være borte nå før mini kommer, men må innrømme har vært en laaaaang helg, ikke noe å gjøre, men sånn blir det vel når man går og venter, snart skal vi til Lørenskog, jeg og Disco. vi skal tilbringe søndagen der, leke med de andre vofsene og spise middag etterhvert når Harald også kommer, så blir vi over der, så drar vi på sykehuset tidlig mandag morgen, for å forhåpentligvis bli satt i gang, tror ikke jeg drar fra sykehuset før de har satt meg i gang, da skal jeg jaggu bli sittende der, for å er kroppen og psyken utslitt, mang en tåre har blitt spilt de siste dager, av fortvilelse, lengsel, glede, hormonoer og ja you name it... så nå får nok være nok, to uker over termin. Men det ble et november barn ikke oktober barn som vi hadde trodd da, ikke at det er en dårlig ting, har jo ingen ting å si. Nå er vi mest spent på hvordan han ser ut og mor (jeg) er VELDIG spent på hvor stor denne lille kladden er. HEHE...